Jan Askelund - Rogalands Avis - 1981

Karin Sveen debuterte for sju år siden med en diktsamling. I rask rekkefølge kom det to til, som til sammen innbrakte henne Hartvig Kirans minnepris. Så forandra genre og format og ga ut en novellesamling. «Døtre», for to år siden, inntil hun i høst er over i det heilt store formatet med 
boka «Utbryterdronninga».

Det er en roman i forunderlig og betagende blanding av realistisk fortelling og fabel, og begynner med at en jentunge kommer rekende i en båt på Mjøsa - ingen steder fra, om det går an på Mjøsa. Jentungen blir funnet av Marje, som er gift med Johan. De er et barnløst ektepar trass i meget kjærlighet, og de kaller hverandre gjerne for Maia og Josef.

Den vesle jenta som kommer rekende inn i sivet, blir en slags kvinnelig Moses i Norge omkring midten av det 20. århundre. Karin Sveen skildrer lille-Marjes oppvekst, til dels under andre navn, som Mari av fjordens Vatn i skoletida og Maria von Fjord Water når hun blir eldre og flytter fra land til by.

Samtidig som Sveen skildrer et barns oppvekst skildrer hun også en epoke norsk historie fra femtiåra og to tiår framover. Mens Marje går i barneskole, vokser til, kommer i puberteten, går ut på kino og med gutter. Slik går foreldra hennes fra gamp og utedo til leilighet og wc, fra markenes sus til fabrikkens overdøvende ulyd fra sying av eg ne klær på omsydde stoffer til snippesying på fabrikk.

Marje kom ikke bare på forunderlig vis; hun er et spesielt barn, Hun vokser opptil ensomhet og fordi hennes sinn er uendelig uskyldig og kjærlig, er hennes åpenhet også grenseløs. 

Uskylden gjør Marje sårbar. Men hun er også uknekkelig i en oppvekst og et liv som bestandig er annerledes, og som gjør henne til sirkusartist.

Marje hører til de menneskene om flertallet av oss andre lett tar for å være dum fordi hun beveger seg mot andre mennesker heile veien, åpen, positiv vennlig. I øyeblikket kan hun nok kokes suppe på, men som katten i ordtaket, har hun utallige liv. Når hun mot slutten av boka er fullvoksen kvinne, er hun også et sjølstendig menneske, som ikke kan knekkes av mannssjåvinisme og en brutal virkelighet.

Noe annet er det kanskje at sjølstendigheten alltid vil koste Marje ensomhet. Bare gjennom den kam trolig det spesielle menneske unngå å bli slukt. Samtidig er Marje ikke mer  spesiell enn, at vi alle, uansett kjønn, kjenner oss igjen i henne, fra heilt unge undrende år og fram til voksen. alder. Det er bare ikke så mange som kommer fra sin oppvekst med samme sinnets renhet som Marje.

Det er en friere og dristigere Karin Sveen enn noen gang leseren møter i «Utbryterdronninga». I tillegg til å fortelle en historie så vi underholdes og frydes, gjør hun det også rikere og litegrann lettere å være menneske. For først av alt er Marje både som barn og voksen et uvanlig generøst menneske med en toleransegrense et sted bortenfor de fleste leseres egne grenser. Marjes kan det være verdt å strebe etter.

Det sterk dialektprega språket skiller seg i mange former og ord sterkt fra skolegrammatikken og godkjente ordlister, og gjør at folk med annen dialektbakgrunn enn Hedmarkens må lese saktere. Det gjør igjen at det som står, står enda fastere spikret i leseren. Og boka blir mer miljørett slik.

Kopirettigheter © Karin Sveen

Design Kihl