Per Kristian Roghell - Tidsskriftet Sykepleien  - 1998

Karin Sveen er kommet med nok en spennende bok. På mange måter kan man si at denne boken følger opp temaer som har vært til stede i skjønnlitterær form i flere av hennes noveller, romaner og diktsamlinger. Forståelsen av kropp og lidelse har hun ikke minst gitt språk med sine dikt fra 1985, publisert under den manende og fenomenologisk spennende tittelen "Kroppens sug, hjertets savn".

I denne boken møter vi Karin Sveen gjennom 21 essays, der hun filosoferer og til dels ironiserer overtendenser i tiden når det gjelder forståelsen av kropp, sykdom, kultur og samfunn. I det første essayet, "den forklarte kroppen", skriver hun at 'dens behandlere fratar den betydning i måten den behandles på, som om den var et hylster for friske og syke deler.' (s.7) Utgangspunktet hennes er ettertanke i forhold til de kroppslige problemer det moderne mennesket synes å ha fått mer av - hele spekteret av det som er "vitenskapeliggjort" og vettløst forenklet gjennom det moraliserende begrepet "livsstilsykdommer".

Forfatteren argumenterer for at disse fenomenene ikke bør betraktes som sykdom i tradisjonell forstand, men mer som kroppens svar på dens møte mellom egne erfaringer og den kultur vi lever i. I stedet for å bidra til å gi lidende et mer bevisst forhold til seg selv - og dermed et grunnlag for heling - forsterker ulike behandlingsmetoder og tilnærmingsmåter den fastlåste posisjonen kroppen er kommet i: "For en kunnskap som er avsluttet, lukker seg selv og får samtalen til å opphøre." (s. 9) Dette gjør seg etter forfatterens mening gjeldende både i tradisjonell vestlig medisinsk behandlingsforståelse og innenfor mye av den alternative behandling, noe hun har beskrevet med en humoristisk og ironisk penn blant annet i essayet "Investering i helse".

Hva er grunnlaget for den kultiverte lidelse? Sveen drøfter i "Den forklarte kroppen" kroppen som famlende på en meget forstandig måte. Kroppen og dens budskap tas ikke på alvor i et samfunn som skal ha endegyldige og entydige forklaringer på alt. Forklaringene er i seg selv ikke gale, men blir for enkle, ja så enkle at de blir ufattbare for den det gjelder. Kroppen får ikke puste - den har fått sin definisjon og har ikke lenger "rom nok til å smugle noen ugjennomsiktighet inn mellom seg selv og oss." (s.11)

I essayet "Estetiseringen av kroppen" trekker forfatteren trådene fra det gamle Grekenland til vårt samfunn, og spør om det vestlige, kultiverte menneske er en slags postmoderne greker. Men skjønnheten som norm har sine mer dulgte side og disse spiller seg ut i helsevesenet: Bare se på med hvilke hastighet vi må gjennom og ut av lidelsen og sykdommen. Og Sveen spør om det er slik at vår verdighet og livsdyktighet som mennesker er avhengig av vår evne til å motsette oss den rådende skjønnhetsnorm? De nye medisinske og estetiske manipuleringene av kroppen overser det faktum at kropper stadig vekk er av natur, og at den trenger tid, ettertanke og gjentagelse for å bli ved eller komme til seg selv.

Kropp, språk og samtalens betydning i forhold til friskhet og sykdom, er sentrale temaer i boken. Her blir menneskets mulighet til å tolke og forstå si tilstand vesentlig. I den relasjonelle samtale kan man søke mening, og kroppen får anledning til å ta sine egne erfaring på alvor. Dermed behøver ikke lidelsen bli en fiende.

Det er ikke mulig å gi Sveen bok full rettferdighet i en kort omtale. Essayene er velskrevet, interessante og viktige. Og de blir mettede av meninger og refleksjoner etterhvert som hun skriver ut fra kroppslige opplevelser og forståelse. Her ligger likevel kanskje en svakhet ved boken: Av og til kan stoffet være vanskelig å få tak på fordi hun synes å miste noen av premissene i drøftingene. Dermed blir utlegningen mer uklar enn nødvendig i et ellers svært levende språk.

Jeg er heller ikke sikker på at man kan gjøre et så klart skille mellom de "nye" lidelsene og den "gamle" sykdomsforståelsen som det forfatteren synes å gjøre. Kanskje er det slik at den tilnærmingen Sveen tenker seg overfor "livsstilsykdommene" i noen grad også kan gjøres gjeldende i forhold til mer tradisjonelle sykdommer?. Utlegningen hennes åpner imidlertid for en viktig debatt.

Boken egner seg som individuell lesning og i utdanningssammenheng både i sykepleier-, medisiner- og helsefagutdanningene, og ikke minst på hovedfagsnivå. Men les den sakte, og gjerne flere ganger. Kroppen trenger tid til å fordøye og skape ny forståelse!

Kopirettigheter © Karin Sveen

Design Kihl